Hvorfor ber du ikke?

hvorfor1

Hvorfor ber du ikke? Dette er et spørsmål som rettes til deg som har satt til side noe så viktig som bønnen. Ingen skal dømme deg for det kan ingen mennesket, den som vil dømme mellom mennesker er kun Allah. Det er Han alene som vet hvem som vil entre paradiset eller havne i helvetet. Men som din oppriktig søsken i tro som vil deg kun det beste, stiller jeg deg dette spørsmålet. Hvorfor ber du ikke? Ta deg en tenkepause og prøv å svare på det spørsmålet. Ved Allah du vil finne ut at det ikke er lett å finne et godt svar på det. Men en ting er sikkert. En ting er vi begge enig om. Det er nemlig at Allah vil deg det beste for det første. Han har gitt deg så mange velsignelser selv om du har satt bønnen til side. Selv om du har glemt plikten Han har gitt deg så har Han ikke stoppet å gi deg av Hans goder. Med dette så gir Han deg tegn dag og natt på at Han ønsker at du vender tilbake til Ham. Og kanskje denne påminnelsen som du nå leser, er et av disse tegnene. Så vit at Allah ønsker å se deg foran Ham i bønn. Allah elsker å se deg falle ned i bønn med panna på bakken. Når var det siste gang dette skjedde? I går? For en uke siden? For lenge siden? Spør deg selv og vurderer deg selv før tiden er ute.

Videre så kan vi være enige om en annen sannhet. Nemlig at vi har en fiende som ønsker oss ondt. En fiende som ligger og venter på lur for å angripe oss mens vi ikke er forberedt til det. Denne fienden ønsker å ta oss med seg ned i dypet av helvetesilden. Han ønsker å føre oss bort fra Allahs vei. Han fryder seg over vår synder. Han jubler når han ser oss falle i hans feller. Det gleder ham å se oss langt unna vår Barmhjertige Gud. Han har til og med sverget ved Gud at han skal villede så mange som mulig av Adams barn og lure dem bort til helvetesilden. Vil du da være én av dem? Vil du virkelig overgi deg så lett? Vil du da følge hans fristelser mens du vet hvor han leder deg til? Er det ikke på tide å stå opp og kjempe mot ham? Vit kjære deg, må Gud være deg nådig og tilgivende, at til syvende og sist så er det du som bestemmer. Det er du som bestemmer om du vil høre på djevelen eller ikke. Han frister deg ved å lure deg men det siste ordet ligger alltid hos deg. Det er du som sier ja eller nei til hans fristelser.

Så spør deg nå om du har sagt ja til hans fristelse om å ikke be? Spør deg igjen om du ikke har skjønt hvor ødeleggende denne synden av å ikke be kan være? Og visste du at ved å ikke be så fører dette til mye svakhet i din religion. For Profeten (fred være med ham) lærte oss at bønnen er en søyle av hele religionen. Det vil si at hele religionen er bygd på den. Faller bønnen så vil mye av religionen falle. Derfor ser du at når du er svak i dine bønner så vil du miste styrke i de andre tilbedelsene. Koranen som du en gang pleide å lese mye av, har du ikke lest for en evighet. Hjertet som pleide å føle indre ro når det hørte på Guds ord, har blitt forandret til et hardt hjerte som finner glede i andre ting enn Guds ord. Så mye kan bli sagt om konsekvensene av å ikke be. Men en ting må du huske på. Én konsekvens av å ikke be må du alltid minne deg om. Dette er den største konsekvensen av å ikke be. Denne er nok til å få deg til å reflektere over din tilstand. Denne er nok til å få deg til å gråte og innse hvor uoppmerksom du har vært. Hør godt, Gud nåde deg. Den største konsekvensen av å ikke be er at du går lengre unna ALLAH. Kontakten mellom deg og HAM blir dårligere. Er ikke dette nok til å få deg til å stå opp igjen? Er ikke dette nok til å få deg til reise opp igjen? Er ikke dette nok til å få deg til å vende tilbake til din Herre? Er du ikke villig til å komme deg nærmere din Gud igjen? Hvorfor tenker ikke du på dette?

Nå er det på tide å gjøre noe med dette. Det er alltid håp så lenge du puster inn og ut. Så lenge ditt hjertet banker. Så lenge du er i livet. Muligheten er alltid der. Men ikke la djevelen friste deg igjen. Ved å la deg forsinke din hjemreise til der du hører hjemme, nemlig blant de som utfører bønnen. Ikke la ham lure deg bort fra din Tilgivende Allah igjen. Ikke la denne feilen skje igjen for han vil lede oss til en pinlig straff. Så vend tilbake til Allah og du skal alltid bli godt tatt imot. Det skal jubles den gangen du blir sett tilbake blant de som ber til Allah. Deg har vi virkelig savnet. Deg ønsker vi å se blant oss. Deg inviterer vi. Vi lengter etter å se deg igjen i rekkene blant oss. Englene vil juble for å se deg be. De troende vil kanskje få gledestårer for å se at du er tilbake. For å se at du har kommet til rette i god behold. Din hjemreise til Allah skal jubles i himmelen og på jorda. Trærne, blomstene, dyrene, stjernene alt skal juble over dette for alle disse skapninger er lydige til Allah og de liker alle som viser Allah lydighet. Og det største av alt. Hør godt! Det største av alt er at ALLAH, din skaper, din Gud, Han vil være VELDIG fornøyd i deg. Hans glede av å se deg tilbake kan ikke måles. Hans glede over å se deg vende tilbake vil være enorm. Hans glede vil du kjenne helt dypt inni i ditt hjerte. Hans glede ville du føle rundt deg og dine omgivelser. Hans glede står der og venter på deg. Vil du nå ta sjansen eller skal du forsinke dette igjen? Uansett hva du bestemmer så skal du huske at ditt valg vil avgjøre hvordan det skal gå med deg den dagen du forlater denne verden. Den dagen du lukker øynene og blir tatt inn i en annen tilværelse du aldri har sett maken til. Der vil alvoret starte og du vil se ting klarere. Dette vil da være starten på en lang reise som innebærer mange prosesser. Her vil du sannelig trenge Allahs barmhjertighet og nåde, og den vil du finne i bønnen. Så grip muligheten nå mens du kan og vend tilbake til bønnen.

Jeg håper dette var til stor nytte for deg. Jeg håper at du ikke tar deg nær av dette, for dette var bare oppriktige råd fra din søsken i tro som ønsker deg det beste. For islam er en religion som lærer oss å tenke på andre enn bare oss selv. Min glede ligger i å se deg tilbe Allah. Jeg ber Allah om bringe deg tilbake til Salah, Bønnen. Jeg ber Allah inderlig at Han lar Hans Nåde være over deg og få deg på den rette vei og få deg blant de troende. Denne bønnen ber jeg for deg og oss alle med et oppriktig hjerte og Allahumma Ameen sier jeg med et håpefullt hjertet.

Ibn Jawzi om det savnede folket

ITIKAF-

Så beundringsverdig er de som forlot de søte drømmene, og dro fra det deres føtter var godt festet i. De sto opp i mørket til de ble trøtte, i søk etter en del av Guds barmhjertighet. Når natten kom sto de opp, og når dagen kom tok de lærdom fra den. Når de så på deres feil ba de om tilgivelse, og når de tenkte på deres synder gråt de og følte seg nedslått. Å boliger av de elskede, hvor er dine innbyggere? Å steder av oppriktighet, hvor er dine beboere? Å tilholdssteder av de rettskafne, hvor er ditt folk? Å steder av nattlig bønn, hvor er dine besøkende? Jeg har, ved Allah, reist omkring og fant slike folk utryddet. De som pleide å være våken om natta har gått bort og elskerne av søvnen ble igjen.

– Imam Ibn Jawzi (rahimahullah), Al-yawaqeet al-Jawziyyah p.28-29

“The last of us”-følelsen

ghuraba

Det er ikke lett å være troende og praktiserende nå til dags. Man går ofte med en “the last of us”- følelse. Man føler seg ensom og fremmed av og til. Det føles som om man tilhører en utdøende folkegruppe. For hver dag som går, blir det færre og færre av oss, fremmede. Men vit at de fremmede (al ghurabaa) er dem Profeten ﷺ lovet en god fremtid i Akhirah. Så vær standhaftig inntil du møter Allah, for Allah har noe godt for deg i vente.

Profetens ﷺ væremåte

Profetenskhulq

Imam Abi Shaykh (d.369 hijri) rapporterte denne vidunderlige hadith  i hans berømte bok Akhlaaq An Nabiyy (Om Profetens manerer):

حَدَّثَنَا مُحَمَّدُ بْنُ الْعَبَّاسِ بْنِ أَيُّوبَ، نَا أَحْمَدُ بْنُ الْمِقْدَامِ، نَا حَمَّادُ بْنُ زَيْدٍ، عَنْ ثَابِتٍ، عَنْ أَنَسٍ، قَالَ: ” لَقَدْ خَدَمْتُ رَسُولَ اللَّهِ صَلَّى اللهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ عَشْرَ سِنِينَ، فَوَاللَّهِ مَا قَالَ لِي: أُفٍّ قَطُّ، وَلَمْ يَقُلْ لِشَيْءٍ فَعَلْتُهُ: لِمَ فَعَلَتْ كَذَا وَكَذَا؟ وَلَا لِشَيْء لَمْ أَفْعَلْهُ: أَلَا فَعَلْتَ كَذَا؟ “1

Muhammad bin Al-‘Abbas bin Ayyub fortalte oss, Ahmad bin Al-Miqdam fortalte oss, Hammad bin Zayd fortalte oss, fra Thabit fra Anas رضي اللّه عنه at han sa: « Jeg tjente Allahs sendebud ﷺ i 10 år. Ved Allah, ikke én eneste gang sa han til meg uff. Og han sa ikke heller til meg som en følge av noe jeg gjorde: hvorfor gjorde du dette og dette? Og han sa ikke heller til meg på grunn av noe jeg ikke gjorde: hvorfor gjorde du ikke dette.»

[1] Sahih: Akhlaaq An-nabiyy: 32