Day: February 14, 2017

Vi lever i en tidsalder der nesten alt handler om å bli sett og hørt. Dette har påvirket vår væremåte på mange måter. Konsekvensene av denne tilstanden er mange. En av dem er at vår oppriktighet (Ikhlas) er stadig truet av trangen om å bli sett og hørt av andre, og da glemmer vi stadig viktigheten av å være oppriktige. Så la enhver av oss overvåke sitt hjerte og dyrke igjen oppriktighet i enhver god gjerning vi gjør. Og la gjerne noen av de gode gjerningene forbli en velbevart hemmelighet mellom oss og Allah. En hemmelighet som kun skal bli sett og hørt om på dommedagen. Vær da som toppen av isberget. Bare la det nødvendige være synlig og la resten forbli mellom deg og Allah til den dagen da den som får boka i høyre hånd, skal rope høyt og stolt: “Her, les min bok (av regnskap)” [69:19].

Ibn al-Qayyim – Gud være ham nådig – sa: «Fra de merkelige ting er at det er lett for en person å beskytte seg selv fra å spise forbudt mat, undertrykkelse, utroskap, tyveri, drikke alkohol og se på det som ikke er tillatt … men likevel er det vanskelig for samme person å hindre sin tunge fra å bevege seg. Til den grad at du ser en person som er kjent for å være religiøs, asketisk og kjent for sin tilbedelse likevel ytre et utsagn som er avskydd av Allah, uten å bry seg noe om det. På grunn av denne uttalelsen fornedrer han seg til et nivå tilsvarende avstanden mellom øst og vest. Hvor mange ganger har du sett en mann som holder seg unna uanstendige handlinger og undertrykkelse, mens tungen krenker æren til de som er i live og også avdøde; han viser ingen bekymring betraktet til hva han sier.» [Al-Jawab al-Kafi, side 203]