بسم الله الرحمن الرحيم
All lovprisning tilhører Allah, og måtte Allahs velsignelser og fred være over Profeten Muhammed (ﷺ), hans familie og alle av hans følgesvenner.
For å fortsette:
Nå har Ramadan kommet igjen alhamdulillah, og da dukker det opp det samme spørsmålet som blir stilt om igjen hvert år: Hvor mange rakah er det i Tarawih? Skal jeg be 8, 20, mer eller mindre? Dette er et spørsmål som ofte forvirrer oss og mange ønsker å vite det som er riktig vedrørende denne saken. I denne korte artikkelen skal vi introdusere noen av de mest kjente meningene blant lærde i vår tradisjon rundt denne saken, og komme frem til en konklusjon som vil tilfredsstille alle.
Vi må først og fremst bestemme hva vi kommer til å bruke som bevis, og hva som er autoritært og autentisk. Det er ingen tvil om at våre hovedkilder er Koranen og Sunnah av Profeten (ﷺ), men det er veldig lett å mistolke disse to hvis man ikke har nok kunnskap. Dermed er den tredje kilden det vi kaller for Ijma, ergo, enigheten av islamske lærde som er kvalifisert til å utlede fiqh fra våre kilder. Når Profeten (ﷺ) ble spurt om hvem det beste folkeslaget eller beste av mennesker var, så svarte han:
«Folket av min generasjon, også dem som vil følge dem (tabiin), også dem som vil følge dem (taba at-tabiin)…»[1]
Denne hadithen viser klart og tydelig at sahabas forståelse av Koran og Sunnah er den mest riktigste, også kommer tabiiens og taba at-tabiiens forståelse av kildene. Dermed er det viktig å fremheve at deres mening i fiqh og generell forståelse av Islam er mer vektlagt enn de senere generasjonene.
I denne artikkelen kommer vi til å presentere tre meninger som er mest kjent og aktuell for oss. Den første er 20 rakah, ekskludert witr.[2] Dette var meningen til Imam Abu Hanifah, ash-Shafi’i og Ahmad ibn Hanbal. Dette var også en av meningene til Imam Malik, men det er mer kjent at han utførte det i 36 rakah, men vi skal ikke fokusere på denne meningen.[3] Deres bevis for denne meningen var begrunnet med at dette var praksisen i tiden til Umar ibn al-Khattab (Måtte Allah være fornøyd med ham), hvor dem pleide å be 23 rakah, inkludert 3 witr.[4]
Den andre meningen er 8 rakah, ekskludert witr. Veldig mange lærde har vedtatt denne meningen, og deres bevis for dette var hadithen av Aisha (Måtte Allah være fornøyd med henne):
«Profeten (ﷺ) pleide ikke å be mer enn 11 rakah i Ramadan eller i andre måneder …»[5]
Den tredje meningen er at tarawih har ingen faste antall, og en kan be så mye som man ønsker. Denne meningen var en av meningene til Imam Ahmad. Senere lærde som ibn Taymiyyah og as-Suyuti støttet også dette. Flere har sagt at dette er den sterkere meningen, men en kan spørre: Hvordan kan den siste meningen være den sterkeste når Aisha (Måtte Allah være fornøyd med henne) klart og tydelig sa at Profeten (ﷺ) ikke ba mer enn 8 ekskludert witr? Dette kan svares ved tre punkter:
- Som vi sa tidligere i artikkelen, hvordan tolker vi våre kilder? Hvis vi ser hvordan salaf as-salih tolket denne hendelsen, så ba dem mer enn 8 rakah. Dette var demonstrert i tiden til Umar ibn al-Khattab. Faktisk så ba tabiien og khalifah Umar ibn Abd al-Aziz 36 rakah, og det gjorde sønnen til Uthman ibn Affan også (Aban ibn Uthman). Ingen av dem begrenset seg kun til 8.
- Ofte kan hadith bli forklart av andre hadith. Hadithen til Abdullah ibn Umar (Måtte Allah være fornøyd med ham) viser dette klart og tydelig. Ibn Umar forteller at Profeten (ﷺ) sa:
«Nattebønnen bør bestå av rakah som er par og par, men hvis en av dere frykter at morgningen er nær, bør han be en rakah som vil gjøre hans bønn i oddetall (witr).»[6] I denne hadithen begrenser ikke Profeten (ﷺ) antall rakah som bes i nattebønnen, eller i tarawih i dette tilfellet. - Det er kjent at Profeten (ﷺ) pleide generelt å be 8 rakah, men det er ingenting som tyder på at han forbød å be over det.
Etter å ha observert disse tre meningene som vi har presentert her, og det finnes flere meninger enn disse, så kan man kanskje konkludere med at det ikke er noe begrensning på hvor mange rakah man kan be. Men det er et viktigere poeng som må fremheves her, og det er å vise toleranse og forståelse for de forskjellige meningene som eksisterte blant de tidligste lærde og salaf as-salih. Det er ikke noe galt i å velge en av disse tre meningene, siden det finnes store lærde og bevis fra Sunnah av Profeten (ﷺ) som beviser disse meningene. Ett av problemene som ofte finnes blant den yngre generasjonen er ignoranse og mangel på kunnskap. Et problem som ofte oppstår er at når en av dem har studert noen få år, eller kanskje mindre enn dette, så vil han tro at han kan mer enn lærde som har viet sitt liv til denne religionen for Allahs skyld. Sånne som tenker slik har kanskje verken studert det fundamentale eller lært seg å anerkjenne at det finnes forskjellige meninger blant lærde som er akseptert av massen.
Så den viktigste lærdommen i denne artikkelen er nødvendigvis ikke å finne ut hvilken av disse tre meningene som er mer riktig enn andre, men den viktigste lærdommen å ta med seg er å vise anerkjennelse til mangfoldet av lærdes meninger rundt denne saken. Ved å gjøre dette vil man få mer toleranse overfor andre som ikke følger den meningen som en er komfortabel med.
In the end of the day, bør man allikevel fullføre alle rakah sammen med imamen i moskeen man holder seg til. Dette er grunnet hadithen av Profeten (ﷺ):
«Sannelig, den som står (i bønn) med Imamen inntil han er ferdig, så vil det bli skrevet for ham at han ba hele natten …»[7]
Og man bør generelt dra oftere til moskeen i disse nettene og be tarawih så mye som man kan. Dette fordi Profeten (ﷺ) sa:
«Den som etablerer bønnen i nettene av Ramadan, trofast ut av oppriktig tro og håp om å oppnå Allahs belønning (og ikke for å vise seg frem), vil alle av hans tidligere synder blit tilgitt.»[8]
Konklusjon:
Det er klart og tydelig at det fantes flere meninger blant salaf as-salih, og til og med i sahabas tid vedrørende denne saken. Dermed er det viktig at vi undersøker og studerer fiqh så mye som mulig. Dette vil gi oss mer plass til å akseptere andre meninger, og forstå hvorfor visse lærde kom til visse konklusjoner som ikke er kjent for oss. Sannelig, den største kuren for ignoranse og utoleranse er kunnskap og tålmodighet. Det er mer kjært og verdsatt for oss at vi samler oss sammen i Ramadan og ber tarawih ved siden av hverandre uten å hate hverandre grunnet for noe så lite som dette. Dermed brødre og søstre, dra til tarawih med et stort smil og håp om å oppnå Allahs glede og Hans belønning.
Og Allah vet best.
[1] al-Bukhari [6658] og Muslim [2533].
[2] Witr-bønnen består av oddetall, og bes på slutten av tarawih for å avslutte det. Det kan bes i 1, 3, 5, 7… osv. Det er tradisjonelt at man avslutter med tre, og det er ingen problem med det. Allah vet best.
[3] Ibn Rushd, Bidayah al-Mujtahid wan-Nihayah al-Muqtasid. Eng. overs. Vol. 1, s. 293.
[4] Ibid.
[5] al-Bukhari [2013] og Muslim [783].
[6] Muslim [749].
[7] at-Tirmidhi [806]
[8] al-Bukhari [37] og Muslim [759]. Det er noe uenigheter blant lærde om dette inkluderer store synder. Ifølge ibn al-Mundhir så gjør dette det, men an-Nawawi sa: «Hva som er kjent blant fuqaha er at dette henviser kun til små synder, og ikke store …» Allah vet best, men dette bør allikevel ikke demotivere oss, men heller motivere oss til å utføre denne store gjerningen.
KORAN & SUNNAH 