Ibn al-Qayyim – Gud være ham nådig – sa: «Fra de merkelige ting er at det er lett for en person å beskytte seg selv fra å spise forbudt mat, undertrykkelse, utroskap, tyveri, drikke alkohol og se på det som ikke er tillatt … men likevel er det vanskelig for samme person å hindre sin tunge fra å bevege seg. Til den grad at du ser en person som er kjent for å være religiøs, asketisk og kjent for sin tilbedelse likevel ytre et utsagn som er avskydd av Allah, uten å bry seg noe om det. På grunn av denne uttalelsen fornedrer han seg til et nivå tilsvarende avstanden mellom øst og vest. Hvor mange ganger har du sett en mann som holder seg unna uanstendige handlinger og undertrykkelse, mens tungen krenker æren til de som er i live og også avdøde; han viser ingen bekymring betraktet til hva han sier.» [Al-Jawab al-Kafi, side 203]
En stein
Løft for Guds skyld fra veien en stein
Stor belønning kan du få for den stein
Se du ikke ned på en liten god gjerning
For Gud kan mangfoldiggjøre den lille gjerning
For deg kan den være en vei til Paradiset
Gud ber jeg om å entre deg Paradiset
Denne bønnen ber jeg med et oppriktig hjerte
Og Allahumma amiiin, sier jeg med et håpefullt hjerte
Mot nye høyder
Som en muslim er det veldig viktig at du er den første som tar initiativ til å starte noe godt. Vær alltid den første mannen til mølla. Sikt alltid mot nye høyder. Tenk stort og langsiktig. Vær en pionér i ditt felt. For ved Allah, hvis du har ren oppriktighet i det du gjør så vil du tjene enormt mye belønning på dommedagen. Vit at det har seg slik at mennesker er skeptiske til det uprøvde, det nye. Det de ikke har sett noen oppnå. Det kan hende at sist noen gjorde noe lignende, var for mange hundre år siden. Men med en gang de ser deg klare det, så vil de engasjere seg og følge i samme fotspor. Med en gang de ser deg bestige et fjell som var tenkt før ubestigelig, så vil de skynde seg til å gjøre det samme. Og da har du åpnet en dør for alle de som kommer etter deg. Det kan hende at du som var først til å nå toppen ikke er den flinkeste i flokken, men når du åpner veien for andre så har du gjort noe utrolig stort. Din handling vil vekke den sovende flinkheten i resten av samfunnet, og vil føre til at flere begynner å handle. Og gjett hva! Alle de som følger den veien du viste dem til. Alle de som gjør den gode gjerningen du kalte til. Alle de som gjør dette vil du få belønning for på dommedagen. Så tenk hvor rik du skal være! Men det er et viktig punkt du må få med deg, og det er å alltid huske å lovprise Allah for enhver topp du oppnår. Husk å konstant be Allah om veiledning i din ferd mot nye høyder. Sannelig du klarer ikke å gjøre noe som helst hvis ikke Allah gjør det lett for deg. Så søk tilflukt hos Ham og kjemp mot ditt ego, og be Allah redde deg fra egoets kjærlighet til ros og heder, fra egoets tilbøyelighet til selvbeundring og overlegenhet. Gjør deg ydmyk foran Allah og Han vil hjelpe deg til å nå nye høyder. Så bare fortsett å stige opp du! Må Allah være med deg min søsken i tro, i din ferd mot nye høyder. Amin.
Snu blikket mot det nære
Hvis du alltid ser langt unna, vil du ofte gå glipp av det som er nær deg. Du vil ikke kunne merke de verdifulle tingene som er rundt deg. For du er hele tiden opptatt av å se på det som er langt unna deg. Så ta deg tid til å vende blikket fra de tingene som ligger langt unna deg, de drømmene som ligger fjernt i horisonten, de målene som ligger fjernt i fremtiden. Ta deg tid til å snu ditt blikk til det du har her og nå. Vend blikket til det nære. Lær deg å sette pris på det som er din rekkevidde, for sannelig ved å feste ditt blikk på disse nærliggende tingene så vil du innse at du har blitt velsignet med mye du ikke var klar over. Så vær takknemlig for det du har her og nå, så skal Allah gi deg mer av Hans goder. Sannelig Han er den Gavmilde, den Barmhjertige.
Allah den Opphøyde sier: Da Herren forkynte: «Om dere viser takknemlighet, vil Jeg gi dere mer! (Koran, 14:7)
Husk da å si Alhamdulillah for du har sannelig blitt velsignet med mye. Du trenger bare å se nærmere på det Allah har gitt deg. Dette er en oppgave som kan høres enkelt ut, men i virkeligheten så er den ganske krevende. Vi spør Allah om å gi oss styrke til å se på de velsignelsene Han har gitt oss, og bruke dem i å glede Ham. Amin.
Og Allah vet best.
Den tropiske skogen
Vi må lære oss å like de forskjellige evnene Allah har gitt oss. Som muslimer må vi se at Allah gir noen noe ifølge Hans visdom. Og alle vi har noe å bidra med, noe å nytte Ummah med, hvis vi bruker de evnene vi har blitt gitt av Allah. Har du sett på en tropisk skog? Der finner du masse forskjellige arter av trær. De har forskjellige blomster, forskjellige bær og frukter, forskjellige høyder osv. Men alle disse trærne er med på å danne dette fantastiske landskapet som er jungelen, som videre er til stor nytte for mange dyrearter og mennesker. Dyrene finner føde i skogen, og vi mennesker finner mye nytte der, til og med medisiner. Men SubhanaAllah hvis du tenker litt igjen så vil du innse at selv det minste treet i denne skogen har et finger med i dette spillet her, i dannelsen av dette vakre landskapet som gir nytte til så mange skapninger. Så slik er muslimene også. Alle kan ha en rolle i byggingen av Ummah. Så se aldri ned på noen, selv et lite barn har noe å bidra med. Og ved Allah hvis du tenker på denne måten her, og på dette eksemplet med skogen, så vil du begynne å like det mangfoldet av evner og muligheter Allah har gitt oss. Og en slik tankegang vil gjendyrke i oss nestekjærlighet og forebygge mot hat og misunnelse. Vi ber Allah om å la oss tenke slik. Allahumma Amiiin.
Og Allah vet best.
Ned i dypet
Det er lett å synke ned i dypet av dunya. Mange har falt i dunyas dype kroker. Når Iman sank og egoets begjær tok over mennesket, så hivet mennesket seg i dypet og forlot den trygge båten av Iman. Han forlot lyset av Iman til fordel for mørket i dypene av synder. Dunya ble da som et hav som han sank i. Og dens dyp har vært et gravlund for mange mennesker, om ikke mange nasjoner og generasjoner. Mange trodde de skulle synke litt i den for å så komme tilbake til lyset igjen. Men dette skjedde nesten aldri. Djevelen trakk dem til seg sakte men sikkert i dypet uten at de merket det. Og de fortsatte å synke i et dyp uten bunn.
Men takket være Gud så har Han utvalgt noen av Hans tjenere. Disse er de som holder til båten av Iman. Den trygge båten. Men de vet at det beste oppdraget et menneske kan drive med i dette livet, er å være en redningsarbeider. Men disse er ikke som alle andre redningsarbeidere. Disse er de som redder folk fra fortapelsen i mørket av synder. Disse redningsdykkerne gjør den mest krevende oppgaven ved å gå ned i dypet , sette sine liv i fare i håp om å redde andre fra fortapelsens dyp. Og de mest ivrigste blant disse redningsarbeidere er ofte dem som har vært i dypet før. Dem som har erfart hvordan det er å falle i fortapelsen og håpløsheten. Men Allah reddet dem en gang, og nå bruker de deres tid og krefter på å redde andre mennesker i slike situasjoner.
Så når du ser slike mennesker komme deg til unnsetning mens du er i dypets mørke, ikke si nei til hjelpen. Ikke si: “La meg være i fred! Jeg er jo uansett fortapt. Se hvor lang jeg har sunket!!!” Ikke si dette. For håpet er der så lenge du er villig til å stige opp igjen til lyset. Så lenge du er villig til å svømme opp igjen til den trygge båten av Iman.
Og vit at i den båten, det vil alltid finnes plass for enhver som har falt utenfor. For enhver som ble tatt inn i mørkets dyp. For enhver som ble atskilt fra hans Nådige Gud og lengter inderlig etter å finne veien tilbake til Ham. Så det er håp for enhver som takker ja til hjelpen. Bare la redningsarbeiderne hjelpe deg opp igjen og alt skal ordne seg til slutt kjære deg, hvis Gud vil.
For noen fantastiske mennesker disse redningsarbeiderne er! Må Gud gjøre oss blant dem. Amiin. Og hvis du vil vite mer om dem, les Guds ord i sura 41 vers 33.
Temme et villdyr
Å ha kontroll over sin nafs kan være så vanskelig som å temme en villhest. I starten vil man oppleve store vanskeligheter i å oppdra villhesten til å være deg lydig. Den vil være vill og overlegen. Men med tålmodighet og konstant trening og hardt innsats, så vil den villhesten forandre seg totalt og være din bestevennen som du kan ri på, kontrollere som du vil, og ta deg til de stedene du vil. Slik er nafs også. Den kan være vill når den blir forlatt uten tilsyn, og forandre seg til noe verre enn et villdyr. Men hvis du tar tak i den og strever mye etter å temme den så vil den være under din kontroll og du kan bruke den i det som gleder Allah. Så vær tålmodig med den og du vil se resultatene etter hvert in shaa Allah. Og på toppen av alt dette, ikke glem å vende deg tilbake til den som skapte den, Allah. Sannelig kun Han kan bistå deg i denne livsviktige kampen.
Dikt: Fall
Jeg så fra et tre
Et blad falle
Jeg så en nasjon
I nedgang falle
Jeg så fra et menneske
Et liv falle
Hva vil dette da fortelle meg?
Jo, at alle og alt skal til slutt falle
Å nådige Gud vær nådig mot meg
La meg i sannhet vende tilbake til Deg
Før jeg blir sett, før eller senere, i min grav falle
Hvorfor mislykes vi i vår søk etter kunnskap?
Hvorfor mislykkes vi i vår søk etter kunnskap? Jo fordi mange av oss vil ikke følge etter veien av våre salaf (forgjengere). Vi ligner på en mann som ønsker å lette etter en skatt i en nesten ugjennomtrengelig regnskog, hvor det er lett å gå seg vill eller bli spist opp av et eller annet rovdyr. Vedkommende vet at mange har vært i denne skogen før ham og at de har laget enkle veier som gjør det enklere å krysse den. Men hva skal skje hvis personen nekter å ta veien av hans forgjengere og prøver å finne ut alt selv? Jo det som skal skje er at han skal møte mange farer på hans ferd. Så kjære søsken la oss følge fotsporene av de rettskafne forgjengere (salaf saliheen) i vår søk etter kunnskap da er vi garantert suksess in shaa Allah.
Profetens (ﷺ) ydmykhet
Et eksempel på Profetens (ﷺ) jordnærhet og ydmykhet
Ibn Mas’ood (måtte Allah være fornøyd med ham) berettet og sa: En mann kom til Profeten (ﷺ) og begynte å snakke med ham. Etter hvert begynte mannen å skjelve (av nervøsitet). Da sa Profeten (ﷺ): Ta det med ro! For jeg er sannelig ingen konge. Jeg er bare en sønn av en kvinne som pleiede å spise tørket og saltet kjøtt.
[Tilnærmet oversettelse, rapportert av Ibn Majah #3312 og autentisert av Sh. al-Albani (Måtte Allah være ham barmhjertig)]