Ned i dypet

SCD0613_AA_Bermudav2

Det er lett å synke ned i dypet av dunya. Mange har falt i dunyas dype kroker. Når Iman sank og egoets begjær tok over mennesket, så hivet mennesket seg i dypet og forlot den trygge båten av Iman. Han forlot lyset av Iman til fordel for mørket i dypene av synder. Dunya ble da som et hav som han sank i. Og dens dyp har vært et gravlund for mange mennesker, om ikke mange nasjoner og generasjoner. Mange trodde de skulle synke litt i den for å så komme tilbake til lyset igjen. Men dette skjedde nesten aldri. Djevelen trakk dem til seg sakte men sikkert i dypet uten at de merket det. Og de fortsatte å synke i et dyp uten bunn.

Men takket være Gud så har Han utvalgt noen av Hans tjenere. Disse er de som holder til båten av Iman. Den trygge båten. Men de vet at det beste oppdraget et menneske kan drive med i dette livet, er å være en redningsarbeider. Men disse er ikke som alle andre redningsarbeidere. Disse er de som redder folk fra fortapelsen i mørket av synder. Disse redningsdykkerne gjør den mest krevende oppgaven ved å gå ned i dypet , sette sine liv i fare i håp om å redde andre fra fortapelsens dyp. Og de mest ivrigste blant disse redningsarbeidere er ofte dem som har vært i dypet før. Dem som har erfart hvordan det er å falle i fortapelsen og håpløsheten. Men Allah reddet dem en gang, og nå bruker de deres tid og krefter på å redde andre mennesker i slike situasjoner.

Så når du ser slike mennesker komme deg til unnsetning mens du er i dypets mørke, ikke si nei til hjelpen. Ikke si: “La meg være i fred! Jeg er jo uansett fortapt. Se hvor lang jeg har sunket!!!” Ikke si dette. For håpet er der så lenge du er villig til å stige opp igjen til lyset. Så lenge du er villig til å svømme opp igjen til den trygge båten av Iman.

Og vit at i den båten, det vil alltid finnes plass for enhver som har falt utenfor. For enhver som ble tatt inn i mørkets dyp. For enhver som ble atskilt fra hans Nådige Gud og lengter inderlig etter å finne veien tilbake til Ham. Så det er håp for enhver som takker ja til hjelpen. Bare la redningsarbeiderne hjelpe deg opp igjen og alt skal ordne seg til slutt kjære deg, hvis Gud vil.

For noen fantastiske mennesker disse redningsarbeiderne er! Må Gud gjøre oss blant dem. Amiin. Og hvis du vil vite mer om dem, les Guds ord i sura 41 vers 33.

Koran&Sunnah-BloggLeave a comment

Temme et villdyr

hest

Å ha kontroll over sin nafs kan være så vanskelig som å temme en villhest. I starten vil man oppleve store vanskeligheter i å oppdra villhesten til å være deg lydig. Den vil være vill og overlegen. Men med tålmodighet og konstant trening og hardt innsats, så vil den villhesten forandre seg totalt og være din bestevennen som du kan ri på, kontrollere som du vil, og ta deg til de stedene du vil. Slik er nafs også. Den kan være vill når den blir forlatt uten tilsyn, og forandre seg til noe verre enn et villdyr. Men hvis du tar tak i den og strever mye etter å temme den så vil den være under din kontroll og du kan bruke den i det som gleder Allah. Så vær tålmodig med den og du vil se resultatene etter hvert in shaa Allah. Og på toppen av alt dette, ikke glem å vende deg tilbake til den som skapte den, Allah. Sannelig kun Han kan bistå deg i denne livsviktige kampen.

Koran&Sunnah-BloggLeave a comment

Hvorfor mislykes vi i vår søk etter kunnskap?

reading-book

Hvorfor mislykkes vi i vår søk etter kunnskap? Jo fordi mange av oss vil ikke følge etter veien av våre salaf (forgjengere). Vi ligner på en mann som ønsker å lette etter en skatt i en nesten ugjennomtrengelig regnskog, hvor det er lett å gå seg vill eller bli spist opp av et eller annet rovdyr. Vedkommende vet at mange har vært i denne skogen før ham og at de har laget enkle veier som gjør det enklere å krysse den. Men hva skal skje hvis personen nekter å ta veien av hans forgjengere og prøver å finne ut alt selv? Jo det som skal skje er at han skal møte mange farer på hans ferd. Så kjære søsken la oss følge fotsporene av de rettskafne forgjengere (salaf saliheen) i vår søk etter kunnskap da er vi garantert suksess in shaa Allah.

Koran&Sunnah-BloggLeave a comment

Bare så frøet!

treet

Det kan hende at et frø du sår i dag ikke rekker å vokse seg til å bli et fruktbærende tre i din levetid, men det er stor sannsynlighet at de kommende generasjonene vil få stor nytte av fruktene. Så sett igang arbeidet selv om du ikke vil leve lenge nok til å se fruktene av arbeidet, men Allah skal belønne deg stort for å ha vært den som startet det hele.

Koran&Sunnah-BloggLeave a comment

Stakkars oss

stakkars-oss

Når vi ser et barn lide til døden i Syria, og et annet sulte ihjel i Somalia, og et annet drukne i havet i flyktningstrømmen, så synes vi alltid så synd på dem. Stakkars dem, sier vi! Men egentlig det er vi så må synes synd på oss selv. Disse barna er in shaa Allah i et bedre sted, et sted der i himmelen rundt deres far Ibrahim (fred være med ham) slik Profeten (ﷺ) beskrev det til oss da han reiste til himmelen.[1] Så det er vi som må synes synd på oss selv. Vi som har druknet i grådighetens hav. Grådigheten har inntatt våre hjerter og ført til at våre hjerter har hardnet. Hva hjelper tårene, hvis ikke vi kan hjelpe til med noe. Selv noe så lite krevende som dua, gjør vi ikke en gang. Og vi lever bare videre i våre bobler, i sus og dus, i luksus og velstand. Og glemmer at Allah vil spørre oss hva vi gjorde når våre søsken var i nød. Hva skal vi svare da? Så la oss synes veldig synd på oss selv, og gråte over vår likegyldighet og vår mangel på nestekjærlighet. Så stakkars oss, og stakkars oss, og stakkars oss, vi drukner i grådighetens hav uten å merke det! Å Allah, redd oss før det er for seint! Amiiin

[1] Se Sahih al-Bukhari: 7047

Koran&Sunnah-BloggLeave a comment

Profetens (ﷺ) siste preken

img_3848

Det ble berettet fra Uqbah bin Amir (radiyaAllah ‘anhu) at han sa: Profeten (ﷺ) gikk og ba for martyrene ved Uhud, og etter det gikk han opp på prekestolen. Det var som om han tok farvel med både de levende og de døde. Da sa han: Sannelig, jeg er deres forløper til al-Hawdh (Bassenget), og sannelig dens bredde er lik avstanden mellom Aylah og al-Juhfah. Og sannelig jeg frykter ikke for dere at dere skal drive med avgudsdyrkelse (shirk) etter meg, men det jeg frykter for dere er denne verden, at dere konkurrerer om den, og dreper hverandre. Og da vil dere gå til grunne slik de før dere gikk til grunne. Uqbah sa: Dette var den siste gangen jeg så Allahs sendebud (ﷺ) på prekestolen.
[Tilnærmet oversettelse, Sahih Muslim: 2296]

Koran&Sunnah-BloggLeave a comment

Ibn Rajab om den som ikke klarer å gjøre hajj

arafah

Ibn Rajab (rahimahullah) skrev noe vidunderlig i hans banebrytende bok «Lataif al Maarif fima lilmawasim al-aam min wadhaaif» og sa:

من لم يستطع الوقوف بعرفة، فليقف عند حدود الله الذي عرفه

ومن لم يستطع المبيت بمزدلفة، فليبت عزمه على طاعة الله ليقربه ويزدلفه

ومن لم يقدر على نحر هديه بمنى، فليذبح هواهه هنا ليبلغ به المنى

ومن لم يستطع الوصول للبيت لأنه منه بعيد، فليقصد رب البيت فإنه أقرب إليه من حبل الوريد

Den som ikke klarer å stå ved Arafah, så la ham stå ved Allahs grenser som han kjenner til [altså ikke bryte dem]

Den som ikke klarer å overnatte ved Muzdalifah, så la ham overnatte med hengivenhet i Allahs adlydelse slik at han kommer Ham nær

Den som ikke er i stand til å slakte hans offerdyr ved Mina, så la ham slakte hans lyster (hawa) her og nå, slik at han oppnår målet

Den som ikke klarer å komme seg til Huset fordi han er langt unna det, så la ham vende seg til husets Herre for Han er nærmere ham enn halspulsåren.

[Tilnærmet oversettelse, se Ibn Rajab s.633 med noen endringer]

Koran&Sunnah-Blogg4 Comments

Dikt: Våre Ord

words

 

  1. Vit at dine ord blir hørt og skrevet

  2. I bøkene av gjerninger sannelig der blir de skrevet

 

  1. Av engler som aldri går glipp av noe av vår ord og gjerninger

  2. For de skriver ned alle våre ord og gjerninger[1]

 

  1. Å du ærede troende mann eller kvinne vær forsiktig med dine ord

  2. Ikke si noe du vil angre på når du få høre dine ord

 

  1. Den dagen de skal bli lest opp fra de omfattende bøkene

  2. Dagen hvor alle mennesker skal få lese de bøkene

 

  1. Noen vil få boka si på høyre hånd

  2. Lykkelig er den som får den på høyre hånd

 

  1. Han skal juble og si stolt og glad: Her les min bok

  2. For jeg visste at jeg skal få dette så les min bok

 

  1. Tapt er den som skal få boka si på venstre hånd

  2. Han vil angre meget for å ha fått den på venstre hånd

 

  1. Ingen eiendom ei penger han hadde vil hjelpe ham

  2. Alt dette har han tapt og det kan ikke hjelpe ham[2]

 

  1. Så la den som lever og leser dette vær årvåken

  2. For sannelig en troende er varsom og årvåken

 

  1. Strev etter å alltid si det som gleder Allah

  2. For du vil bli overrasket av hva du skal få fra Allah

 

  1. Av velsignelser og goder du har aldri sett maken til

  2. Og høye grader til steder i paradiset ingen har sett maken til

 

  1. Tro meg dette kan du få bare på grunn av noen få ord

  2. Slik Profeten fortalte oss om med hans visdomsfulle ord[3]

 

  1. At en tjener kan ordlegge seg med noen få ord

  2. Uten å tenke mye på det men han blir belønnet rikelig ved disse få ord

 

  1. Allah få ham til å oppnå høye grader i Paradiset

  2. Der han skal entre og hygge seg i engene av Paradiset

 

  1. En annen tjener kan ordlegge seg med noen få ord

  2. Som er så forkastelig at han blir straffet ved disse få ord

 

  1. Allah får ham til å hives i dypene av Helvetet

  2. Der ilden brenner intens i gropene av Helvetet

 

  1. Åpne øyene og ikke overse ordenes makt

  2. Ved Allah, ordene kan ha en utrolig makt

 

  1. Ordene dine må være ord som bringer folk sammen

  2. Og lærer dem at sterkere er vi sammen

 

  1. Ordene dine må være full av Guds visdom

  2. For det er ingenting mer verdifullt enn Guds visdom

 

  1. Ordene dine skal ikke kle naken noen som helst

  2. For vit at du skal bli tatt til ansvar hvis du gjør dette mot noen som helst

 

  1. Ordene dine skal ikke nevne andres mørke sider

  2. For sannelig du selv skjuler mange mørke sider

 

  1. Ordene dine må ikke gjøre noen liten

  2. Ved å undertrykke dem for husk du selv er liten

 

  1. Liten var du uten makt og styrke

  2. Så ikke bli lurt av hva du har fått av makt og styrke

 

  1. For til syvende og sist skal du forbli et menneske

  2. Virkelig for en svak skapning er et menneske

 

  1. Salig er dem som gjør seg liten og ydmyk foran Allah

  2. Paradisets gleder og hager er for de ydmyke tjenere av Allah

 

  1. Ordene dine skal ikke brenne noens hjertet

  2. Ved Allah ord kan skape dype arr i hjertet

 

  1. Arr som vil stå imot tidenes tann

  2. For noen sår kan ikke viskes bort av tidens tann

 

  1. Vit at et hardt ord et skarpt ord kan bli leggende å brenne

  2. På bunnen av et hjerte der skal det fortsette å brenne

 

  1. Hvor mange har vi sett som var bestevenner

  2. Men et uheldig ord skilte dem og gjorde dem til evig uvenner

 

  1. Hvor mange familier har gått til grunne på grunn av noen få ord

  2. Og hvor mange sterke bånd har blitt oppløst på grunn av noen få ord

 

  1. Så vær mild og barmhjertig med dine ord

  2. Og skap lys og glede med dine ord

 

  1. Ordene dine må forsone folk og skape fred

  2. Verden lengter virkelig etter folk som skaper fred

 

  1. Vær vennlig med dine søsken i tro

  2. Vis dem at de står deg kjært for dette er en del av din tro

 

  1. Husk, Husk at ord kan være et mektig våpen

  2. Som kan skade mer enn et annet våpen

 

  1. Ord kan også være et vidunderlig verktøy

  2. Som kan skape under og for et flott verktøy

 

  1. Min kjære søsken i tro husk Herrens ord

  2. I Hans hellige bok for viktig er Herrens ord[4]

 

  1. Han mannet oss til å ordlegge oss på beste måte

  2. For Satan vil skape strid mellom oss på verste måte

 

  1. Kom i hu også Profetens ord

  2. For visdomsfulle og livsviktige er Profetens ord[5]

 

  1. Han fortalte at den som tror på Allah og dommensdag

  2. Må ordlegge seg godt hvis han virkelig tror på dommensdag

 

  1. Hvis ikke han har noe godt å si

  2. Så er det beste for ham å tie stille må vi si

 

  1. Fyll da din munn du troende med vakre ord

  2. For du vil bli belønnet meget ved slike ord

 

  1. Forlat baksnakking og spredning av rykter

  2. For du selv hater at andre baksnakker deg og sprer om deg rykter

 

  1. Så elsk for andre det du elsker for deg selv

  2. Sannelig du kan ikke være sann troende før du forstår dette selv

 

  1. La oss alle være forsiktige med våre ord og frykte

  2. En dag som er meget krevende uten noe sted å flykte

 

  1. Noen mennesker vil gå til grunne på grunn av det de sa

  2. For andre skal ta fra deres gjerninger på grunn av hva om dem de sa

 

  1. Frykt Allah da og vær varsom med ditt ordvalg

  2. For en troende er svært varsomt med hans ordvalg

 

  1. Ordene våre må være fri fra tull og tøys om alvorlige ting

  2. Som det å latterliggjøre religionen for dette er en alvorlig ting

 

  1. I vantro kan man falle mens man ikke en gang vet det

  2. Så la enhver av oss ta dette alvorlig for vi vet det

 

  1. Unngå alle disse klanderverdige egenskaper

  2. Og la dine ord strømme fra rosverdige egenskaper

 

  1. Godt skal det gå deg om du ordlegger deg godt

  2. For Fredens bolig er for dem som ordlegger seg godt

 

  1. Allah den Sjenerøse ber vi om å veilede våre ord

  2. Slik at de skal inneholde det beste av alle ord

 

  1. Må Allah skåne oss fra å falle i baksnakking

  2. For motbydelig og forkastelig er baksnakking

 

  1. Må Allah la våre tunger si det som behager Ham

  2. Og gleder Ham for vi skal møte Ham

 

  1. Allahs tilgivelse ber vi for alle våre ukloke ord

  2. Og tilgivelse bør vi be fra de vi fornærmet med våre ord

 

  1. Må Allah gjøre våre ord til en skatt for oss

  2. En skatt der borte i Paradiset som blir spart for oss

 

  1. Denne bønnen ber vi med oppriktige hjerter

  2. Og Allahumma Ameen sier vi med håpefulle hjerter

 

 

[1] Referer til versene fra Koranen; 50:18, 82:10-12.

[2] Referer til versene fra Koranen; 69:19-30.

[3] Referer til hadithen som står blant annet i Sahih Bukhari [6478].

[4] Referer til Koranen; 17:53.

[5] Referer til hadithen som står blant annet i Sahih Bukhari [6138].

Versene 89 og 90 i diktet referer til hadithen som står blant annet i Sahih Muslim [2581]

Koran&Sunnah-BloggLeave a comment

Gud tilgi meg

 

muslim-man-praying-hands_353396 (1)

“Gud tilgi meg” dette er en setning av stor betydning som vi ofte sier i våre bønn. En setning som vi retter til den allmektige Gud i håp om tilgivelse for våre ugjerninger. En setning som kan være nok til å forandre et menneske totalt. En setning som kan være nok til at Allah lar en entre paradiset. En setning som kan være en grunn til at byrdene våre løftes vekk fra oss. En setning som kan være en grunn til at våre synder viskes bort. Dette er en setning som kommer fra en angrende tjener. En tjener som erkjenner sine feil og mangler. En tjener som vender tilbake til Hans nåderike Skaper, Allah. En tjener som har innsett at han har blitt lurt av djevelen og alle som kaller til det onde.

Men selv etter dette nederlaget av å bli lurt til å falle i synd så har ikke tjeneren mistet håpet. Hvorfor det? Jo fordi tjeneren flyr med to vinger på hans ferd mot det hinsidige (Al-Akhirah). En ving av håp og en ving av frykt. Frykten hans er å møtte den pinlige og smertefulle straffen som venter på de syndefulle. En straff som venter på de som gikk over Guds grenser. De som var arrogante og hovmodige til å høre på Guds befalinger. Den straffen er noe som må tas på alvor. Så når en oppriktig tjener av Allah tenker på denne straffen så er dette i seg selv en drivkraft som driver han alltid tilbake til Gud. For det er kun hos Gud et menneske kan finne trygghet fra denne straffen.

Den andre vingen er håpet. Håpet om å bli tilgitt av vår nåderike, barmhjertige, og tilgivende Allah. Håpet om å bli ønsket velkommen tilbake blant Guds folk. Håpet om å få sine synder visket bort. Håpet om å oppnå Guds tilgivelse som er en grunn til å få Guds barmhjertighet. Guds barmhjertighet er da den ultimate oppnåelsen for det er den som skal være vår inngangsbillett til Jannah. For ingen vil entre paradiset på grunn av de gode gjerningene man gjorde. Det er kun Allahs barmhjertighet som skal få oss til å entre paradiset. Men den barmhjertigheten er for dem som er Gud nær. Den er for dem som går tilbake, gang på gang, til Allah uansett hva de måtte ha gjort. Så håp er en viktig drivkraft som også bringer en tjener tilbake til Allah. Og hos Gud finnes det håp selv for den verste av synderne. Og hvorfor skal ikke det være slik når Allah har kalt synderne tilbake til Ham når Han sa:

Si: Å Mine tjenere som har begått overtredelser mot seg selv, fortvil ikke om Allahs barmhjertighet. Sannelig, Allah tilgir alle synder. Han er visselig den Tilgivende, den Barmhjertige. [Koranen, 39:53]

Så å be Allah om tilgivelse og vende tilbake til Ham er en av de beste gode gjerningene en muslim kan gjøre. Dette er noe selv Profeten ﷺ pleiede å gjøre og oppfordret andre til. I en hadith som ble rapportert av Muslim sa han ﷺ:

O dere mennesker! Vend dere tilbake til Allah og be Ham om tilgivelse for jeg vender tilbake til Ham 100 ganger om dagen. [Sahih Muslim: 2702]

Se subhanaAllah, den beste av alle skapninger. Den beste av alle mennesker gjorde så mye tawbah om dagen. Og han er den som ble tilgitt for alt men fortsatt han gjorde dette. Hva med oss? Vi har dessverre i dag ikke helt forstått hvor viktig tawbah er. Vi må spørre oss om vi virkelig har forstått hva tawbah innebærer. Vi må virkelig forstå at når vi sier «Gud tilgi meg» så må vi mene det. Vi må ikke la det være tomme ord som kommer ut av tunga uten at hjertet er knyttet til dem. Vi må ikke la de ordene komme uten at de har en effekt på oss. For hvis vi sannelig mener det når vi sier «Gud tilgi meg» så skulle vi ha sett at disse ordene bringer med seg mange velsignelser inn i våre liv. Fordi disse ordene er kraftige og mektige når de kommer fra et oppriktig og ærlig hjerte. Og hvorfor skal det ikke være slik når det er nettopp dette som får Allah til å være utrolig fornøyd i hans tjener. For Allah elsker den som spør Ham om tilgivelse og mener det. Og når Allah elsker noen så vil Han sende velsignelser ned til vedkommende.

Så la oss gå inn i oss selv før Ramadan kommer og før vi forlater denne verden. La oss spørre oss selv om vi mener det når vi sier «Gud tilgi meg». La oss være oppriktige når vi ber Allah om tilgivelse. Og dette skal vi vise ved å slutte med de ugjerningene vi gjør og bytte dem med gode gjerninger. For sannelig gode gjerninger visker bort dårlige gjerninger.

Allah den allmektige sier:

Sannelig, de gode gjerninger driver de onde bort. [Koranen, 11:114]

 

Koran&Sunnah-Blogg2 Comments

“Autopilot” i Salah?

Plain

SubhanaAllah! Har du sett hvordan vi er i salah nå til dags? Måten vi utfører salah som en vane vi bare gjør uten å tenke mye på dens betydning. Vår tilstand i salah kan sammenlignes med et fly og en pilot. Piloten kan sette på “autopilot” og slappe av og flyet vil fly videre av seg selv. Sånn er vi også i Salah, hjertet som skulle være piloten i salah setter på “autopilot” og begynner å tenke på andre ting mens salah pågår. Kroppen bare beveger seg opp og ned, mens hjertet er helt borte i tanker her og der. Og slik en pilot trenger å være våken og slå av autopiloten når han lander og når han tar av, så er vi slik også. Eneste gang hjertet er helt til stedet er når vi sier “Allahu Akbar” for å begynne salah og når vi sier “Assalam alaykum warahmatullahi” for å avslutte salah. Det er virkelig viktig at vi tar dette seriøst og tar tid til å sette oss ned og spørre oss hvordan vi kan forbedre våre bønner for det er det første Allah skal se på av våre gjerninger. Måtte Allah redde oss fra den tilstand vi er i av forsømmelse og la oss være mer konsentrerte og hengivne i våre bønner. Ameeen

Koran&Sunnah-BloggLeave a comment